BILDENE TALER * Dikt av Sigve Lauvaas (Bok 4-2012): BILDENE TALER av Sigve Lauvaas * Side 41-48 (Bok 4-2012)

I.C.Dahl-Ill

Side 41

MUSIKK

Det er musikk i luften

Händel spiller.

Jeg elsker disse mennesker som ser

Tangentenes klare stemme.

Musikken jubler, og taler med toner

Som kommer tilbake

Når alle sover.

Vi drømmer musikk, og elsker

Menneskene som våger

Å kjenne etter

Vannmassene i seg selv.

Niagara løfter musikken.

Englene løfter tak og vegger

I de kommende tider,

I vår horisont.

FOLK

Du er en del av et folk,

Et bilde, et språk, et eple på treet,

Hender som roper.

Du er barn av tiden som jubler,

Og bygger rede i en fjellhylle

Med utsikt.

Du er datter av Israel, sønn av David,

Et skudd av Isak stamme.

Du og ditt folk vil alltid leve

Som stjerner på himmelen,

Omfavnet av Gud.

Herre gjør en bolig i landskapet,

Så dine barn kan trygge freden i verden

Og velsigne de farløse med miskunn.

Kom til oss med soning,

Og gjør oss til et sterkt folk

I din vingard,

Og vær vår borg gjennom alle tider,

Så vi kan leve

Og forkynne ditt navn.

KLOKKENE KIMER

Det ble vår, og klokkene kimte

I natteskumringen.

Livets brød på jorden

Suser i trærne.

Asken ligger dypt i landskapet,

Men bekymrer ingen.

Våren kommer og fyller våre bryst

Med klokker som tikker.

Klokkene kimer den siste kvelden

Og fuglene flyr

For å gjenfinne vinterpalasset

Mellom urgamle trestammer.

Våren kommer som en varm hånd

Fra gylne skyer.

Og livet bruser i årene,

Mens månestrålene rasler i lyng

Og greiner på visdommens tre.

ÅPNE DØRER

Solen åpner dører,

Og legger gull i vinduskarmen.

Lyset kommer stille

Og gir oss et hemmelig brev.

Nærheten til de varme hendene

Åpner våre hjerter,

Så vi kan ta imot, og lytte.

Og vinduene åpnes mot stjernene

Som forteller om porten

Til livets skole.

Åpne dører gir lys og varme,

Og minner om et speil

Til det aller helligste, til våkne øyner

I en endeløs natt.

Bare kimen av himmelens klokker

Kan fortelle om fuglenes flukt

Til Paradis.

REIS MEG OPP

Reis meg opp fra støvet,

Fra den nødvendige kulden

Som drar oss ned.

La oss stige som fjell, som trær,

Og gi oss å plante nye frø

I din hellige jord.

Reis meg opp or vanngraven

Til et nytt bilde

Som forfremmer menneskene

I kraft av lyset.

Reis meg fra koma og bedøvelse,

Og gi meg en ny vår.

Løft meg som en gresslette, som havet,

Og vugg meg i søvn

Under ditt ansikt.

Vær nær meg, romslig og blid.

Og fyll meg med kraft fra ditt beger

Så jeg kan vokse innenfra

Til en ny horisont.

ORD

Jeg kan ikke tale.

Ordene står i kø, men de dveler

På treskelen til villmarken.

Luften er ren, og himmelen er blå.

Stjernene håndhilser

Og kysser vennlig den utvalgte.

Jeg skal leve, og overleve meg selv,

Inn i en ny atmosfære

Med stille morgenmusikk.

Ordene har vinger og kraft, og lyser

Nattens mørke bort,

Som en snøskrape på veien.

Tal ord inn i mitt hjerte, så isen kan smelte

Og åpne min sjel for et nytt liv.

SPRÅK

Du er ikke språkløs.

Lyset synger i dine vinduer

En søvnløs sang.

Og bortenfor språket er inngangen

Til en stor katedral

Med vegger av marmor.

Språket er mitt hjem,

Sier menneskene i hvert sitt bur,

Mellom dag og natt.

Hukommelsen hjelper oss å bære

Kisten til de døde,

Som taler historiens språk

Uten tårer.

BÅL

Minnene bærer vi med oss

Som et speil i vårt indre, som et tåkelys

I jungelen av glass og bilvei.

Nådeløst må vi ta til oss minner

Som morsmelk og ord fra de voksne,

Til vi en gang kan utdype vårt kall

Til å gå med egne bein.

Mens bålet brenner forteiner vi våre årer

Og gjemmer oss bak stengte dører,

Sammenrullet som gamle likklær

I glasshus.

Det hvite lyset gjør oss synlige som stjerner

Og holder oss i drift rundt månen,

Som taler med åpne vinduer

Som en fakkel i rommet

Til alle menneskebarn har fått navn.

ENGEL

Har du sett en engel

Nær huset, der du bor,

Med et ansikt som lyser i gull?

Så er du velsignet, bror.

Har du sett Herren på vei til Emmaus

Med et flammende hjerte

Som åpenbarer ordet til oss?

Så er du født på ny.

Har ditt liv blitt forvandlet

I møte med kraftens kilde som renser

All urenhet og synd på jord?

Så er du velsignet av Gud.

Har du sett en engel

Når du ligger og sover?

Så kan du takke og be om nåde,

Og vinger til å fly.

TID

Det er tid til å danse?

Vi danser i vinden.

Vi kaster masken og flyr som lauv.

Det er tid å drømme.

Så la oss drømme oss inn i natten,

Bort fra kretsløpets dunkle vugge.

Vi kaster lasso, og går i havn.

Vi ser en måke, og fisken biter.

Vi plukker nellik og svømmer lett.

Og tiden når oss.

Vi er tilbake.

En båt i sjøen skal bryte bølger

Før siste reis

Og vi ankrer opp.

BÅLET SLUKNER

Mens bålet brenner ned

Slukner menneskene som kronblad.

Solen daler bak alle fjell,

Og vi er alene, som slukte lys.

Ordene ligger maktesløse

Som beinrester og vissent lauv.

Bare seksten år, og bålet slukner

Bak en mur av hvit snø.

Neste morgen er bålet en askehaug,

Og verden er kald og grå.

Vi kjenner oss nakne, som flaggstolper

Under en fargerik paraply.

Vi leter etter skrifttegn, og kilden

Til det eldgamle språket

Som binder oss til det evige livet,

Der lyset stråler som Gud.

ORD

Ord forviller verden

Og trekker oss mot høst,

Der vinden jager

Som en syk farsott.

Vi er i vinden, som teller trær

Som bøyer seg,

Og løfter hverandre mot lyset,

Der ordene smelter.

Ordene er vinger på vandring,

Som korn i åkeren,

Høyt hevet over jorden

Som et luftslott av gull.

Ordene gjør oss til mennesker

Som kjenner skriften

Med et rikt hjem i hjertet,

Der barnet vokser i kjærlighet.

FREMTID

Fremtiden ligger i bildet

Som et testamente,

Som frukt av gammel åkerjord.

Fremtiden er min eiendom,

Mitt bilde om de levendes land,

Og Jerusalem.

Fremtidens vugge er barnet

Som griper etter stjernene

Og løfter seg mot Gud.

MOR

Min mor sier at jeg må elske,

At hele livet er å elske

Fremtiden.

Jeg må elske,

Og derfor er jeg et menneske

Som skal løfte sjelen

Som et kronblad mot klippen.

Mor sier at tornene er mange,

Men lykken er over alt

Der våre føtter går.

Vi skal elske å gi, elske

Å eie tiden sammen, og vandre

Med blikk for fremtidens mål.

Vi skal elske natten som gir hvile,

Og dagen som gir lys og trøst

På veien til verdens ende.

Jeg må elske å se,

Og lytte til bølgene fra havet

Som forteller sannheten.

Jeg må spille og danse,

Og leve i håpet om en gul stjerne

I universet, som er fremtiden,

Vårt virkelige hjem.

ROM

Gå inn i ditt innerste rom

Og plant frø i din hage.

Gå inn til deg selv,

Og bli der til stillheten senker seg

Mellom stoler og skap.

Gå inn der du vandret som barn,

Og følg stien til en aldersbolig

Med klassisk musikk

Bak rullegardiner og porselensfigurer,

Som favner deg ømt i rommet.

Gå inn med løftet ansikt

I lyset av røttene som lever

Og holder deg våken med lette vingeslag,

Og lytt etter fottrinn,

For kanskje kommer det noen en dag?

EN VEI

Der er en vei til ditt hus,

Og veien er smal og bratt,

Uten lys.

Og du går denne veien

For å møte meg, som er gammel og grå,

Uten farge og skjerm.

Du kommer opp veien

Som en tydelig søster eller bror,

Og gir meg en hånd, og et knippe med roser.

En vei som er gjemt og forlatt,

Gror til etter noen år,

Og ingen kommer tilbake

Av de som har bodd her før.

Men ennå står vinduet åpent,

Og fremmede inntar ditt hus.

Du våker på gamle tomter

Som gravstein og klokkelyng.

BILDENE TALER * Dikt av Sigve Lauvaas (Bok 4-2012)

torsdag 14. mars 2013

BILDENE TALER av Sigve Lauvaas * Side 41-48 (Bok 4-2012)

Mine blogger

Blogger jeg følger

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar