Kjellfrid Herredsvela-Ill.16
Side 5
FRITID
I fritiden går jeg gjerne
På gamle stier, til veiløse gårdsbruk,
For å minnes fedrene.
Jeg går over gamle bruer
Som aldri forvitrer, til tross for forfall
I vedlikehold og bruk.
Fritiden er en tid vi får uten penger,
Og vi bruker den til opplevelser
Eller tidlig alderdom i parken.
Det er vårt liv i en sum.
Bilder av tid gjennom hundre år forteller
Om våre gjerninger og våre drømmer.
Fritiden tar vi med oss der vi går,
Til alle spor er hvisket ut.
FLØYTETONER
Det fløyter i gresset.
Skal vi danse polka? Elven er grønn,
Og havet puster mot himmelen.
Det er mandag i landsbyen,
Og gjeterne har fri.
Blås i fløyte, min venn. Hør fossen.
Tusen vingeslag i luften til farvel.
Og grågjessene reiser.
Skal vi danse, og svinge oss?
Det er naboen sin fargerike puddel
Som logrer med halen.
Fløytetoner tilfører meg kirsebær.
Jeg blir fortryllet i spillet.
Og du kommer med dine modige øyner
Imot mitt mandeltre.
Du skuer inn i min blomst
Og stivner i månesigden som en ulv
På vei til lammene som beiter.
Hør fløytetoner fra fjellene. Og landsbyen lyser.
Mens klaveret spiller i tunet. Alle vil se
Min venn i eventyret. Og månen.
Side 6
SKYGGE
Østlig skygge
Med tørre ben i parken,
I det velkrydrede rommet
Med sol og måne som gjest.
Kom med dine kirsebær,
Kom til morgendans
Og velg meg ut av mengden
Som en grein.
Heng over meg med kyss
Og bær meg gjennom rommet
Til solen blinker i rødt.
Kom med ditt potetgull,
Og vær nær når jeg sover
Med skogjuvelene over
Og sølv i havet.
Dans meg hjem i aften
Mens brødsmulene feies bort
Og de søvnløse leter
Etter arven.
LANDSBY
Norge er som en landsby
Jeg besøker for en kort tid,
Mens fjellene står oppreist
Og fremtiden er blå.
Min historie er fargerik
Som en landsby med piletrær
Som reiser seg mot månen
Og gråter som vise menn,
Og lukter språk fra hele verden.
Jeg ser snorer med tøy
Som flagrer i vinden, og barn
Som naboen tar seg av.
For krigen har spist,
Og landsbyen har ikke rom
Til de som besøker oss nå.
Side 7
DAGEN KOMMER
Dagen kommer, og dager.
Som rådyrøyner blinker de uavbrutt
På natthimmelen.
Dagen kommer til alle
Som kasteballer på en fotballbane.
Vi fanger dem, og ler som barn.
Jeg står midt i sollyset og speider.
Det er mitt kall å plukke frukt i hagen
Som vokser som en måne.
Dagene kommer som hvite roser
Og dufter som landsbyen
Og fabrikkene som foredler sølvet.
Men, uten dagen, dør kornet,
Og vi sitter igjen som utbrente lys
I en gammel grotte.
VÅKEN
Jeg er våken i solen,
Våken i ditt hus.
Jeg er ditt barn som lyser
Hele veien hjem.
Jeg er våken når natten gråter
Og elvene strømmer i havet,
Og jeg gråter med
Når stormen rister huset
Og feier fjellet.
Hvem kan sove i ditt hus
Når havet drønner
Og natten blinker i kommando
Fra himmelrommet?
Jeg er våken som et barn
Og har forbindelse med krefter
Bak forhenget,
Der kofferten er pakket
For hele livet.
Side 8
TID
Hvem kan testamentere tid
Til en fremmed vandrer?
Hvem kan forakte mitt navn
Hvem kan forakte mitt navn
I en verden av håp?
Jeg blør, og trenger omsorg.
Min munn er straffet,
Og mitt hjerte kan ikke åpne seg.
Min drøm flyr med vinden.
Jeg lever på mange plan,
Som en melodi av Mozart.
Tiden tar jeg med meg i graven,
Som smiler bredt som en åker
Med korn til tusen munner.
Og alle som vil kan forelske seg
I tiden som lærte oss å gå.
ARV
Jeg har en arv fra en fremmed klode.
Jeg har røtter som er arvet, og nå arver jeg
Ordet som vokser inn i himmelen.
Det er som en skog åpner veien
Til en ny virkelighet. Dører blir åpnet,
Og jeg blir opprykket i ord som svever
Som stjerner på himmelen.
Jeg arver et lass med syngende palmer
Og en sti som bare er min,
Høyt hevet over potetåkeren i Andesfjellene.
Jeg ser et landskap uten grenser.
Og tiden er som veier mellom menneskene.
Og du er min venn fra Kirsebærhagen
Som aldri svikter det evige kallet:
Å bære tiden frem i skåler av krystall
I vinterpalasset, der englene er samlet
For å hylle kongen.
Side 9
TONER
Naturen har toner.
Bach ved klaveret stiger,
Og solen stiger.
Jeg stiger i toner, og fjellet
Reiser seg mellom skyer.
Der ute stiger toner
Som rullende steiner på stranden,
Som hveteåkrer mot himmelen.
Jeg ser alt.
Og jeg hører flammende toner,
Blafrende toner fra orgelet.
Musikken danser.
Jeg er døv og blind.
Og Beethoven har reist.
Gi meg en tone til i aften,
Så skal jeg spille trompet med fryd.
Og du skal være i rommet
Og kjenne varmen.
MUSIKK
Uten musikk kan ingen leve.
Lydene tar oss med,
Og vugger oss i søvn.
Musikken vandrer mellom skyer
Og dypblå himmel.
Min sjel griper notene
Og danser.
Jeg føler musikk i årene, under huden,
Langs alle former i naturen,
I ild og vann.
Musikken fanger oss inn til seg,
Og fyller oss med toner
Som en mor fyller sitt barn
Med himmelsk fryd.
Uten musikk er vi fattige, som en uttørket blomst,
Som en båt uten årer, som natt uten dag.
Og kjærligheten er som tundra.
Side 10
ØYNE
Øynene mine vil venne seg til deg,
Og kjærligheten vil blomstre
I vegger og tak.
Jeg vil stanse litt, og se utover bøen
Til fjellene i nord.
Jeg vil se etter spor som vugger
Og forteller om kona som aldri fikk nok.
Jeg kjenner dine trekk, dine steg
Mellom hus og hage, på veien til grådige menn
Som slynger seg i valsen.
Øynene mine forsvinner gjennom et hull i parken,
Der jeg finner ly, og kan sove for natten
Til stormklokkene ringer i gull.
Jeg vil se deg igjen, en annen gang,
Se dine vinger, og skrive ditt navn til avskjed
Mellom unike palmer i Israel.
SORG
Når sorgen synker bak gardinene
Og snøstormen herjer i landskapet
Som en gjøkunge
For å overleve og vokse.
Når timeglasset forteller hvor fort alt går,
Om dimensjoner og holdepunkter
Til neste nattevakt, blir vi lammet
Og trenger mat for sjel og sinn.
Vi klatrer inn i evigheten med klærne på,
Og ser oss fullkomne og tidløse
I sirkelen til måne og sol.
Vår sorg er tæring av mangel på ømhet
Og kjærlighet, og samtidig er vi utslått av tørst
Etter en større horisont.
Vår himmelretning er dekket av skyer,
Og vi er fanget i skapet med hender og føtter,
Som slavene i Egypt.
