BILDENE TALER * Dikt av Sigve Lauvaas (Bok 4-2012)

torsdag 14. mars 2013

BILDENE TALER av Sigve Lauvaas * Side 41-48 (Bok 4-2012)

I.C.Dahl-Ill

Side 41

MUSIKK

Det er musikk i luften

Händel spiller.

Jeg elsker disse mennesker som ser

Tangentenes klare stemme.

Musikken jubler, og taler med toner

Som kommer tilbake

Når alle sover.

Vi drømmer musikk, og elsker

Menneskene som våger

Å kjenne etter

Vannmassene i seg selv.

Niagara løfter musikken.

Englene løfter tak og vegger

I de kommende tider,

I vår horisont.

FOLK

Du er en del av et folk,

Et bilde, et språk, et eple på treet,

Hender som roper.

Du er barn av tiden som jubler,

Og bygger rede i en fjellhylle

Med utsikt.

Du er datter av Israel, sønn av David,

Et skudd av Isak stamme.

Du og ditt folk vil alltid leve

Som stjerner på himmelen,

Omfavnet av Gud.

Herre gjør en bolig i landskapet,

Så dine barn kan trygge freden i verden

Og velsigne de farløse med miskunn.

Kom til oss med soning,

Og gjør oss til et sterkt folk

I din vingard,

Og vær vår borg gjennom alle tider,

Så vi kan leve

Og forkynne ditt navn.

KLOKKENE KIMER

Det ble vår, og klokkene kimte

I natteskumringen.

Livets brød på jorden

Suser i trærne.

Asken ligger dypt i landskapet,

Men bekymrer ingen.

Våren kommer og fyller våre bryst

Med klokker som tikker.

Klokkene kimer den siste kvelden

Og fuglene flyr

For å gjenfinne vinterpalasset

Mellom urgamle trestammer.

Våren kommer som en varm hånd

Fra gylne skyer.

Og livet bruser i årene,

Mens månestrålene rasler i lyng

Og greiner på visdommens tre.

ÅPNE DØRER

Solen åpner dører,

Og legger gull i vinduskarmen.

Lyset kommer stille

Og gir oss et hemmelig brev.

Nærheten til de varme hendene

Åpner våre hjerter,

Så vi kan ta imot, og lytte.

Og vinduene åpnes mot stjernene

Som forteller om porten

Til livets skole.

Åpne dører gir lys og varme,

Og minner om et speil

Til det aller helligste, til våkne øyner

I en endeløs natt.

Bare kimen av himmelens klokker

Kan fortelle om fuglenes flukt

Til Paradis.

REIS MEG OPP

Reis meg opp fra støvet,

Fra den nødvendige kulden

Som drar oss ned.

La oss stige som fjell, som trær,

Og gi oss å plante nye frø

I din hellige jord.

Reis meg opp or vanngraven

Til et nytt bilde

Som forfremmer menneskene

I kraft av lyset.

Reis meg fra koma og bedøvelse,

Og gi meg en ny vår.

Løft meg som en gresslette, som havet,

Og vugg meg i søvn

Under ditt ansikt.

Vær nær meg, romslig og blid.

Og fyll meg med kraft fra ditt beger

Så jeg kan vokse innenfra

Til en ny horisont.

ORD

Jeg kan ikke tale.

Ordene står i kø, men de dveler

På treskelen til villmarken.

Luften er ren, og himmelen er blå.

Stjernene håndhilser

Og kysser vennlig den utvalgte.

Jeg skal leve, og overleve meg selv,

Inn i en ny atmosfære

Med stille morgenmusikk.

Ordene har vinger og kraft, og lyser

Nattens mørke bort,

Som en snøskrape på veien.

Tal ord inn i mitt hjerte, så isen kan smelte

Og åpne min sjel for et nytt liv.

SPRÅK

Du er ikke språkløs.

Lyset synger i dine vinduer

En søvnløs sang.

Og bortenfor språket er inngangen

Til en stor katedral

Med vegger av marmor.

Språket er mitt hjem,

Sier menneskene i hvert sitt bur,

Mellom dag og natt.

Hukommelsen hjelper oss å bære

Kisten til de døde,

Som taler historiens språk

Uten tårer.

BÅL

Minnene bærer vi med oss

Som et speil i vårt indre, som et tåkelys

I jungelen av glass og bilvei.

Nådeløst må vi ta til oss minner

Som morsmelk og ord fra de voksne,

Til vi en gang kan utdype vårt kall

Til å gå med egne bein.

Mens bålet brenner forteiner vi våre årer

Og gjemmer oss bak stengte dører,

Sammenrullet som gamle likklær

I glasshus.

Det hvite lyset gjør oss synlige som stjerner

Og holder oss i drift rundt månen,

Som taler med åpne vinduer

Som en fakkel i rommet

Til alle menneskebarn har fått navn.

ENGEL

Har du sett en engel

Nær huset, der du bor,

Med et ansikt som lyser i gull?

Så er du velsignet, bror.

Har du sett Herren på vei til Emmaus

Med et flammende hjerte

Som åpenbarer ordet til oss?

Så er du født på ny.

Har ditt liv blitt forvandlet

I møte med kraftens kilde som renser

All urenhet og synd på jord?

Så er du velsignet av Gud.

Har du sett en engel

Når du ligger og sover?

Så kan du takke og be om nåde,

Og vinger til å fly.

TID

Det er tid til å danse?

Vi danser i vinden.

Vi kaster masken og flyr som lauv.

Det er tid å drømme.

Så la oss drømme oss inn i natten,

Bort fra kretsløpets dunkle vugge.

Vi kaster lasso, og går i havn.

Vi ser en måke, og fisken biter.

Vi plukker nellik og svømmer lett.

Og tiden når oss.

Vi er tilbake.

En båt i sjøen skal bryte bølger

Før siste reis

Og vi ankrer opp.

BÅLET SLUKNER

Mens bålet brenner ned

Slukner menneskene som kronblad.

Solen daler bak alle fjell,

Og vi er alene, som slukte lys.

Ordene ligger maktesløse

Som beinrester og vissent lauv.

Bare seksten år, og bålet slukner

Bak en mur av hvit snø.

Neste morgen er bålet en askehaug,

Og verden er kald og grå.

Vi kjenner oss nakne, som flaggstolper

Under en fargerik paraply.

Vi leter etter skrifttegn, og kilden

Til det eldgamle språket

Som binder oss til det evige livet,

Der lyset stråler som Gud.

ORD

Ord forviller verden

Og trekker oss mot høst,

Der vinden jager

Som en syk farsott.

Vi er i vinden, som teller trær

Som bøyer seg,

Og løfter hverandre mot lyset,

Der ordene smelter.

Ordene er vinger på vandring,

Som korn i åkeren,

Høyt hevet over jorden

Som et luftslott av gull.

Ordene gjør oss til mennesker

Som kjenner skriften

Med et rikt hjem i hjertet,

Der barnet vokser i kjærlighet.

FREMTID

Fremtiden ligger i bildet

Som et testamente,

Som frukt av gammel åkerjord.

Fremtiden er min eiendom,

Mitt bilde om de levendes land,

Og Jerusalem.

Fremtidens vugge er barnet

Som griper etter stjernene

Og løfter seg mot Gud.

MOR

Min mor sier at jeg må elske,

At hele livet er å elske

Fremtiden.

Jeg må elske,

Og derfor er jeg et menneske

Som skal løfte sjelen

Som et kronblad mot klippen.

Mor sier at tornene er mange,

Men lykken er over alt

Der våre føtter går.

Vi skal elske å gi, elske

Å eie tiden sammen, og vandre

Med blikk for fremtidens mål.

Vi skal elske natten som gir hvile,

Og dagen som gir lys og trøst

På veien til verdens ende.

Jeg må elske å se,

Og lytte til bølgene fra havet

Som forteller sannheten.

Jeg må spille og danse,

Og leve i håpet om en gul stjerne

I universet, som er fremtiden,

Vårt virkelige hjem.

ROM

Gå inn i ditt innerste rom

Og plant frø i din hage.

Gå inn til deg selv,

Og bli der til stillheten senker seg

Mellom stoler og skap.

Gå inn der du vandret som barn,

Og følg stien til en aldersbolig

Med klassisk musikk

Bak rullegardiner og porselensfigurer,

Som favner deg ømt i rommet.

Gå inn med løftet ansikt

I lyset av røttene som lever

Og holder deg våken med lette vingeslag,

Og lytt etter fottrinn,

For kanskje kommer det noen en dag?

EN VEI

Der er en vei til ditt hus,

Og veien er smal og bratt,

Uten lys.

Og du går denne veien

For å møte meg, som er gammel og grå,

Uten farge og skjerm.

Du kommer opp veien

Som en tydelig søster eller bror,

Og gir meg en hånd, og et knippe med roser.

En vei som er gjemt og forlatt,

Gror til etter noen år,

Og ingen kommer tilbake

Av de som har bodd her før.

Men ennå står vinduet åpent,

Og fremmede inntar ditt hus.

Du våker på gamle tomter

Som gravstein og klokkelyng.

Mine blogger

Blogger jeg følger

BILDENE TALER av Sigve Lauvaas * Side 29-40 (Bok 4-2012)

Kielland-Sommernatt-Ill

Side 29

ROSER

Rosene smaker søtt.

Bildene er vakre som lys fra stjerner

En sommernatt.

Bærene er søte som honning,

Og jeg kjenner en dragning til havet.

Rosene er små hender som danser og synger

I lykke over en ny vår.

Og sommeren bærer frøet med seg

Til en ny tid mellom fjell og fjord

På Vestlandet, der roser er stjerner i landskapet.

Og rosene åpner seg for menneskene

Som barn åpner seg for hverandre i glede

Over sommerens eventyr som beveger oss alle

Og tar oss med til en trivelig fest

Med søt honning i hjerter som lyser som barneøyne.

LEPPER

Fader vår, vi har ikke lepper

Til å fortelle våre liv.

Språket er for fattig.

Våre følelser har ikke ord som klarer å løfte

Sannheten inn i vår verden.

Jeg står ennå ved fødselen,

Uten lepper til å ta imot gleden over livet.

Jeg er øyenvitne, og er naken for alt som skjer.

Og jeg har mye å si,

Men leppene er tette som nevertak.

Fader i det høye, gi meg et ord som hjelper meg

Å oppdage hva som bærer menneskene

Gjennom natt og dag,

Og gi meg nye lepper, så jeg kan male

Et nytt bilde av Jerusalem.

Gi meg et navn, så jeg kan vite hvem jeg er,

Før oppstigningen i himmelrommet,

Der den nye fødsel skal skje

Og hele verden skal kjenne lyset

Som et språk, når vi våkner.

TANKE

Den vakreste blomsten er du.

En morgen ble du til

En strålende tanke, en bukett med drømmer

Som sprer seg over hele jorden.

I ditt bilde, i ditt speil er du en blomst

Fra de store vidder,

En lyngblomst som kimer

Som en vakker morgen ved havet.

Ditt ansikt lyser som den vakreste blomsten,

Som en stjerne fra himmelrommet.

Med varme kinn og strålende øyner

Forteller du kjærlighetens visdom.

Du er en engel, den vakreste jeg har møtt.

Og du svinger deg som blomst i vinden.

Du er min venn, som jeg møtte en dag,

Og du gav meg alt en blomst kan gi.

Du er min rosebusk som lyser på himmelen.

Du er livet, det dyreste sekund.

Du er ild, vann og luft, med kjærlighet uten grenser.

Du er blomsten i sivet, min evige skatt.

I NATT

I natt kan det skje. I natt kommer skipet.

Og jeg hører lokkende rop.

I natt er himmelen blå

Med stjerner og måne av gull.

I natt er du min.

I natt dirrer bølgene i lyset,

Og fuglene er stille.

Og vi møtes en natt som denne,

Under måneskjær, og du er min venn.

I natt kan all ting skje. Og vinden stryker buen

Over tusen fjell, og regnet kommer snart

Med fosser og stryk.

Og natten er bratt og mørk,

Og du er min drøm.

NERVER

Ryggen er fylt av nerver.

Mine kvikksølvaktige hender

Er dyppet i sol.

Jeg er et inntørket legeme

På vadeplassen.

Jeg puster inn lys fra hellige kilder.

Jeg er ledsaget av mine nerver

Som sprekker i ørkensand.

Men jorden holder meg fast

Som en trygg natt.

Jeg drikke meg utørst av dagen

Som heller mot fjellryggen,

Og seiler i ly av trærne

Mot en ny havn.

Mine nerver er koblet

Og følger meg i tykt og tynt

Som mine hvite lemmer på vei

Til en ny erindring.

Nervene florerer som ugress i dyp mold,

Og jeg ser med lengsel ut av vinduet,

Og svalene er kommet tilbake,

Men jeg er bevoktet av ravner

Dag og natt.

VINGER

Bred dine vinger over meg,

Og elsk såkornet, elsk pusten

Som driver skyene mot stupet.

Elsk himmelen som ser

Når jeg roper.

Vinger strekker seg som et skjold

Over hele jorden, med barn og barnebarn.

Og jeg ser øyner med troskap fylle rommet

Med håp om en ny dag.

Og tiden renner ut med stormskritt.

Og jeg ser ingen lys i mørket,

Uten dine vinger.

PLASS

Som bildene på veggen har fått sin plass,

Har vi vår plass.

Se husene strekker seg, hver på sin tue.
Og ørnen bygger reir

I ly av fjellet.

Alt har sin plass.

Hver varde, hvert tre, måne og sol,

Selv det minste frø.

Alt har sin plass.

Og vi fryder oss over adressen, koordinatene,

Høyde og lengde.

Ja, selv en prislapp har sin plass.

Hele verden er satt i system,

Og alle har en verdi.

Vi vet hvor du er.

Vi er overvåket fra himmelrommet.

Tusen øyenhuler speider oss.

Vi er på plass i bildet, som et barn

I ditt hus.

LYS

En måne går over natthimmelen.

Og under det store orkesteret

Er trestammene, og fremtiden.

Lyset smiler bredt som et gulløye på vandring

Gjennom hvitmalte trestammer.

Og mitt hjerte blør i speilet

Som forteller alt.

Månen kaster spyd mot jorden

Og treffer den ene

Som henger på veggen med åpne armer,

Som en engel fra Paradis.

Lyset kommer inn i rommet

Og kysser den utvalgte

Uten forbehold.

LENGSEL

Hver reise begynner med lengsel.

Vi drømmer en tid

Før alt blir åpenbart.

Først ved soloppgang reiser vi

Over regnbuen.

Jeg reiser over havet til Amerika,

Til en endeløs prærie med korn og mais

Og møter fjerne slektninger

På et hotellrom med seng og bord.

Det er begynnelsen som åpner øynene

Mot et nytt landskap.

Lengselen ligger i hjertet

Og beveger oss ut av reiret

Til en ny grein.

REISE

Den som reiser

Legger alltid noe bak.

Å reise forbi seg selv

Kan ta lang tid.

Ikke et ord er hemmelig

I atmosfæren.

Her forteller alle sin historie

Så lenge livet varer.

Som trær vokser vi mot himmelen

Og bøyer oss mot jorden

Når tiden er inne

Og passet må fornyes.

MIRAKLER

Vi hører om mirakler,

Men ser ingen,

Uten vårt eget bilde,

Som er omsvermet av tiden

Som svinger lysestaken.

Det mystiske er å bli født på ny.

INNERST INNE

Fra det innerste

Har vi en dør

Ut til et nyfødt landskap.

Vi har en dør som folder seg ut

Og viser oss verden

Som en livsstrøm gjennom alt.

Og dragsuget gjør oss små

Som nyfødte lam,

I jag etter føde.

FERJER

Alle trenger en ferge

Til å komme over til andre siden.

Og i alle elver og vann er fergebåter

På vei med sin last.

Min fergebåt har nettopp begynt turen

Rundt det gode håp.

Havet lyser i fergebåter

Helt til jeg sovner.

Fergene går dag og natt, ustoppelig,

Og legger til kai når tiden er inne.

Men ingen reiser gratis

Over livets hav.

KROPP

Er kroppen et hylster, er vi et egg

Med skall og nistepakke

For en vanskelig verden?

Er kroppen et rom i arken

Med utstrakte hender

Som tar imot tidens fylde,

Med sollys, vann og luft?

Er kroppen et tempel for Herren

Gjennom alle tider,

Til evighetens seil løfter oss

Ut av denne verden til en trygg havn?

UT AV SKAPET

Bildene kommer ut av skapet

Og fester seg til netthinnen,

Blomstrer, og blir en del av oss.

Bildene søker vårt hjerte.

En stor fugl søker vårt hjerte

Og favner oss.

Bildene stryker oss over kinnet,

Og tar oss varlig på skulderen

Som en god venn.

Vi hører bildene i omgivelsene

Som åndedrag en vindstille vårdag,

Som en øm og trofast mor.

Bildene kommer til oss med sin styrke

Og sine svakheter, og bærer lyset

Inntil i våre øyner,

Og kysser vår panne og vår munn

Som den elskede fra Edens hage.

DRØM

Vi drømmer om et ukjent land

Utenfor oss selv, bak horisonten,

Der fjellene lyser av gull.

Vi drømmer om en levende elv

Som følger vår vandring,

Og gir mat og vann i rette tid.

Jeg ser etter folk som drømmer

Om landet som bugner av melk og honning.

Jeg ser etter lepper som synger

Og øyner som lyser av livets gleder.

Og jeg favner disse ansikter som mine egne barn.

Tenk, de drømmer veien videre

Til fjerne kyster. Der vi en gang skal gå i land,

Og bygge nye hus for fremtiden

Som er inni oss.

Mitt hjerte drømmer om å se rommet

Som er innredet som et tempel for levende bilder.

ROSER

Sommeren legger seg ned

Og smuldrer til mold.

Kraften er borte

Og pigmentene stiger i sky

Som luft i vind.

Rosene fløy som duer,

Og menneskene gikk på kne

For å kysse livets frukt

Som danset for siste gang

På broen mellom liv og død.

STEMMER

Stemmer som slokner og stemmer som går

Mellom oss i nord, mellom fjell og fjord,

Nevner ditt navn.

Du er ung, du er ny.

Og du elsker månen som skinner.

Du drømmer om henne, eller han

Som kommer i luftrommet

Og hvisker ditt navn.

Vi gir deg et navn, en gnist fra en stjerne

Som bærer deg fram

Hver dag som en perle, en gullklokke

Med himmelen over, og engler i kor

Som synger ditt navn.

Og du er min søster, og du er min bror

Som vugger i gresset, på fjellet, på vidder,

Over drømmeslott og sitrusfrukt.

Du er rik som en tronarving, med lepper av ånd

Som løfter verden, som bærer den svake,

Og lyser den blinde med kjærlighet.

TØY

Når jeg henger ut hverdagsbuksene,

Ser jeg etter vinden

Som vugger i gresset og nynner

Sin høysang.

Tøyet henger som blader på trærne

Og nikker til oss

Av høflig ærefrykt, og synger

Som bølgene fra havet.

Tøyet taler om livet som beveger verden

I tusen fold, og svinger seg

Som jomfruer i Israel,

Glade over appelsinduft og irrgrønt landskap

I sommersol.

NATT

Natten er varm.

Natten er som en mørk rose,

Som en silkevest, et klenodium,

En håndfull druer.

La meg hvile i nattens skjød

Til svalene våkner

Og solen blinker i vinduskarmen.

La meg se nattens frukt

Danse i melk og honning.

Gull og sølv kan ikke måle seg med nattens hvile.

Ingen liv kan klare seg uten søvn.

Vi er som barn i en oase,

Og drikker av kilden

Og hviler i skyggen av mektige trær.

I hvilen tar vi til oss kraftens nektar.

Og vi styrer mot denne åndens og kraftens bolig,

Så lenge det er lyst, så lenge det er håp.

Vi ønsker stadig mer av denne nye vin

Som løfter oss mot himmelens gullport,

Der natten favner oss som en mor favner sitt barn

Og salver oss med kjærlighet,

Og vekker oss igjen som roser i gledens by.

RYDDIG

Det er ryddig å bøye hode

Som en vakker sol

Mens tiden går.

Solen ser på oss fra tidlig morgen

Og løfter vårt ansikt

I en luftig dans.

Ryddig kom vi til verden

Og ryddig forlater vi rede,

Som en fuglunge.

Ryddig sirkler vi rundt bålet,

Og kjenner varmen

Som en levende kraft.

Tankene streifer omkring lyset

Som bærer oss

Gjennom alle rom.

GRAV

Ta imot mer melk, og mer honning

Fra min grav.

Ta imot ordene som ligger ferdig

Bunt for bunt i nettverket.

Graven smiler i lyng og sypress,

Og sier med lav stemme:

At fremtiden er i oss

Som et testamente i gull.

Graven lever som en eiendom

Så lenge verden består,

Og glitrer i solen, som elsker barnet

Gjennom alle tider.

Ta imot mine hender, og se mitt ansikt

Som strekker seg mot stjerner,

Som et speil av Sion,

Og gjør min grav til en oase

For kjærligheten,

Som er nøkkelen til et hellig liv.

BILDER I OSS

Hvor kommer bildene fra?

Hvorfor er våren så grønn

At hele verden kan se oss?

Hva betyr å leve uten lepper,

Uten en drøm?

Bildene raser i våre tanker,

Som en film raser

Eller et fjell i storm og regn.

Vi kler oss med bilder

Og lytter etter liv.

Vi forstår ikke alt, men kjenner barnet

Som strever med nærhet

Som beriker tonen,

Og får bildet til å vokse

Til et nytt kjennemerke.

VÅREN

Hvem tier om våren

Under fuktige skyer

Som kysser landskapet?

Hvem holder ut med hverandre

Og elsker det grønne

Som gjør oss nakne som stjerner?

Hvor er villskapen i livet

Når våren puster oss i nakken

Og teller våre steg?

Hvor er månen som bøyer seg bak fjellet

I evig jakt i kransen

Av elskede par i skogen.

STILLE

Stillheten om kvelden

Er som nærhet av en engel.

Stillheten synger, og favner oss

I kjærlighet.

Som en blå blomst møter solen,

Møter vi stillheten med funklende øyner.

KJÆRLIGHET

Kjærligheten åpner ansiktet mitt

Og skaper nærhet og lengsel

Etter en ny fødsel.

Kom frem med kjærlighetens kyss

Og favn din elskede med lepper

Som synger navnet ditt.

Kjærligheten er som lyset

Som omslutter landskapet med liv

I en håpløs verden.

Syng som trær og fjell og bekk og lyng,

Syng som barnet med åpent hjerte

Som flyter av melk og honning.

Kjærligheten føder stjerner og skaper energi

Som hellig regn på jorden,

Og avstanden mellom henne og han blir borte

Som dugg for solen.

Den du elsker lever alltid i deg

Som en pust, et evig språk, en sang

Som bruser som havet, og blir til et fjell

I onde og gode dager.

Kjærligheten er nærvær av en gyllen horisont,

Et teppe av ull, en høysang av Salomo.

Og alt som fødes i kjærlighet

Lovsynger ditt navn.

LYTT

Lytt til stillheten, lytt gjennom alt du begjærer. Lytt

Forløsningens morgen. Og glem ikke bekken

Som renner ut i havet, og båten

Som seiler til verdens ende med mitt og ditt liv.

Lytt til pilegrimens sang som bærer lengselen

Frem for Gud, og åpner hjertedøren

Mot en åpen himmel.

Lytt i stjernenatten, og se forventningen i tusen barneøyne

I vår egen nærhet gjennom alle tider.