BILDENE TALER av Sigve Lauvaas * Side 21-28 (Bok 4-2012)

Ned fra Masada

Side 21 

LYTT

Lytt til havet, til fjellet, til vinden.

Lytt til vegger og tak.

Kast en terning for lykke,

Og lytt til ditt hjerte

Før dagen er omme,

Og du ikke har mer å gi.

Lytt til det evige ekko som hjaller

I fosser og stryk.

Kjenn at du lever, og se deg i speilet.

Lytt til et blåklokkeliv.

Lytt etter tidens tegn, og våk.

Lytt til ordenes melodi.

Og spis av frukten til nye tanker.

Opphøy ditt bilde til Israel.

NATT

Natten senker seg over oss

Med dryppende hjerter av månegull.

Og stjernene fletter en krans for vårt liv

I huset som blafrer og ler.

I en gråkald natt ligger vi og sover,

Og samler krefter for vandringen videre.

Vi ligger med sammenrullede vinger

Og venter på en ny morgen.

Natten kommer langt borte fra

Og holder oss i skjul.

Som esel og gribb løfter vi våre øyner

Og drømmer om en ny vår.

Natten holder våre lemmer i ro,

Og tar oss med over sjø og land.

Alt som er bak oss, forsvinner i nattens tåke,

Mens lyset kommer igjen.

Natten er annerledes: En ladestasjon for barn

Som trenger litt søvn og hvile

For å vokse i visdom og kjærlighet,

Før engelen kommer en dag.

Side 22

ARV

Fra vugge til grav

Bærer vi med oss en arv.

Og alt må vi gi videre.

Jeg lukker min dør til gaten

Og teller mine eiendommer,

Og vurderer skattene på veggen

Som alle kan se

Som stjerner og hav.

Jeg isolerer meg ikke,

Og glemmer ikke strevet

Opp alle bakkene i San Francisco,

Der jeg fikk gull på borg

Hos en teppehandler på torget.

Jeg teller stjerner og hus,

Og lar bølgene gli mot land

Som en båt uten årer.

Jeg er ferdig med butikken

Og skal dele ut

Mine skrifter og bilder

Som en skatt fra det innerste rom.

LYKKELIG

Jeg er lykkelig når alt er over,

Og jeg er lett til bens

På veien til fjellets topp.

Når barna har fått sitt, sitter jeg igjen

På en benk i parken

Som en gammel kjempe,

Lykkelig over dagen og natten.

Stjernene blinker, og jeg går inn

Til en kopp kaffe, og et dikt av Ambrosias,

Mens vind og regn sender brev i posten

Over hav og land.

Nå kan jeg hvile ut, og elske friheten,

Elske alle mennesker med et åpent sinn,

Og gi av min lykke, som er den høyeste rikdom.

Side 23

DYPT VANN

Dypt inni meg

Er sannhetens beger fylt.

Og jeg er trygg på veien,

Mens havet roper.

Mine drømmer går dypt

I skogen av mektige trær.

Her er natten en salme,

Og vinden suser

Fra fjerne kyster.

Inni meg er lengselen stor

Som et skyhøyt fjell.

Og jeg legger med ned i sivet,

Som Moses,

Og vasker mine hender

Og min vaktsomme sjel.

Fra dypet kommer lyset

Inn i landskapet

Og åpner øyner og ører til barnet

På veien til Jerusalem,

Der jeg skal hvile

Som en skygge av Gud.

TENK

Der er et berg,

Der er en drøm som alltid lyser.

Og stjernene flyr over hele verden

Med perler av gull.

Tenk, jeg skal se disse perlemorskyer

Som holder oss sammen

I drømmen om en ny tid.

Og jeg skal møte den høyeste glede:

Å se Gud.

Tenk, jeg var langt nede, i mørket,

Og kjente ingen vei.

Så våknet jeg av søvnen,

Forvandlet til en ny skapning

På andre siden av havet.

Side 24

STEMMEN

Hva er stemmen i mitt elskede dikt?

Hvem forlater sine kjære uten et ord?

Hvem kan hjelpe på nødens dag?

Stemmen løper i veggene.

Vi glemmer oss bort,

Og er svake for nye inntrykk.

Vi oversvømmer jorden, som regnet.

Og tusen munner tørster,

Og vi legger våre hansker ned.

Hvem styrer jorden, uten de mektige armer?

Hvem forteller sine barn om Israel?

Hvem takker for det daglige brød?

HJELP

Hjelp meg å samle ord,

Så jeg kan tenke på en ny måte.

Hjelp meg på kjøkkenet,

Så jeg kan ta vare på smulene.

Hjelp meg å se

Stormen som feier over viddene

Og bryter alle broer.

Vi trenger hjelp til å adlyde ordet,

Til å dyrke jorden.

Rikdommen ligger i menneskenes hjerter.

Et barn er mer verdt en hele verden.

Alle mennesker er gullskåler

I Edens hage.

Hjelp meg å se stormen,

Og gi meg visdom til å dømme rett.

Gi meg en flik av din himmel

Og en et nytt språk.

La kjærlighetens lys forvandle menneskene,

Så de kan møte hverandre igjen

Og kjenne din stemme

I et nytt landskap.

Side 25 

DANSE

Jeg pleier å danse

Når ingen ser meg.

Det er lykken som beveger foten,

Og får hele kroppen til å elske

Musikk og sang.

Jeg svinger meg på reisen gjennom livet

I ensomhet, og i beundring

For skaperverket.

Jeg elsker språket som gir meg frihet,

Og holder oss sammen

Innen visse grenser.

Jeg danser som en vuggende tulipan

I hagen til søster Ina,

Og svinger meg som en stjerne

I det uendelige rommet,

Mens englene spiller gitar.

KORN

Når såkornet spirer,

Og strekker sin frukt mot himmelen

I tusen fold,

Dør det gamle frøet,

Som en potet, eller et menneske

Som har nådd målet.

Kornet modnes til høsten

Og gir oss det daglige brød,

Som englene synger om julenatten

Over Betlehem.

Og menneskene som lever i mørket

Får se et stort lys.

Og kornet blir til oppstandelse

Med en ny og gyllen kledning

Som forteller om livets brød           

Vi har fått uforskyldt.

Som fylte aks med lovsang

Bygger vi Sions Tempel.

Side 26

BAK ALLE FJELL

Bortenfor alt er havet

Som lyser i gull.

Bortenfor larmen og ståket

Er kjærligheten ny.

Bak alle fjell synger engler,

Og skriften er tydelig, ren.

Drikk av det hellige beger

Som grein på et levende tre.

Bortenfor tid og stjerner

Møtes vi i en sky.

Aldri var du så vakker som nå,

Med en ring av gull.

TID

Tiden varer ved, tiden går rundt

Som et gammelt kjerrehjul.

Og din vennlighet smelter mitt hjerte.

Du er blomsten fra ungdommens vår,

Mitt evige bilde som lyser,

Selv i den mørkeste natt.

Tiden er vakrere enn speil av en dronning,

Eller åringer i morbærstreet

Som løfter Israel i flokk, og alle de hellige

Som lovsynger ditt navn.

Tiden kommer til oss med vann og brød.

For meg er det kraft og lys

Til en høyere åpenbaring.

Og den ene får høre englesang

Mens tiden vugger barnet

I palmegreiner.

Du er en stjerne, en himmelblomst, et pust

Fra blå fjell.

Du er kilden som åpner mitt hjerte

Og får meg til å danse

I dine armer.

Du er et hellig kar, og tidens frukt

Fra Paradis.

Side 27

STILLE KVELD

Lyset svinner en stille kveld

Bak fjell og vidder.

Lyset kryper over bakkekammen

Og blir borte i dis og tåke.

Alt er stille.

Lyset vinker fra en karusell

Som går og går

I mørke vinternetter

Uten ansikt.

Bak scenen gjemmer lyset seg

Og hviler ut til neste vår,

Til sauebrek og kalvedans,

Og lykkerus.

Stille kommer kvelden nå

Og gir seg selv i dal og grend,

Og vasker fjellet med litt regn,

Før himmelen får øyner

Og en deilig munn.

KJØR

Hvem sitter bak rattet

Og begjærer veien

Og fyller magen med vin?

Hvem lyser i natten

Og danser selvsikkert

Tusen mil?

Hvem er min venn som sitter bak

Og venter på en ny sommer?

Hvem farger graset, og maler gull

I skogen her?

Min eneste måne kjører i blinde,

Og solen vil snu.

Jeg sitter som lamslått

Og dikter en stjerne

Som gir meg alt.

Side 28 

SAMMEN

Vi er sammen om soloppgangen,

Og månen

Med en hær av stjerner.

Vi er sammen om livet som strekker seg

Mot en fjern kyst.

Vi er sammen så vidt der ute i mørket

Og kysser støvet.

Vi er gamle og grå som et utdødd dikt

Mellom lyng og strå.

Vi er sammen om alt til siste slutt,

Om vi vil eller ei.

Vi seiler på samme hav

Mot en solnedgang bak alle blåe fjell.

SISTE STOPP

Du ble siste stopp.

Med ryggen til veggen gikk jeg

Inn i en gråkald natt.

Du var havnen som tok imot

Og skyggen i livet gjennom tusen år.

Jeg våknet med begjær

Og så ditt ansikt som siste stopp

Langs veien til verdens ende.

Du favnet mitt hjerte som gråter i dag

Etter tusen år i fremmed land,

Uten språk, uten gnist,

Uten vinger til å fly tilbake

Til dine sterke armer.

BARN

Sov til du våkner, mitt barn.

Og vær velkommen hjem.

Mitt hus er åpent, og venter i smerte

Forbrente barn fra ildovnen.

Jeg venter med salve og rene klær,

Og mat som helbreder

Og vekker døde til nytt liv.