BILDENE TALER av Sigve Lauvaas * Side 11-20 (Bok 4-2012)

Risberg-Ill

Side 11

LYSET

Forventningene til lyset

Overgår alle forventninger.

Det er hjertet i verden, kronbladet

Som aldri tørker inn.

Lyset forgyller landskapet

Og skaper mennesker av jord.

Tenk selv, og se deg i speilet.
Lyset tar deg med alle dager og år

Til rynkene legges i en kiste,

Og alt er sort, som en nystrøket puddel

På vei til utstillingslokalet,

Der eksteriøret skal veies og måles.

Og neste morgen kommer med et smil

Som vekker lauv og gras.

Og barna i høyblokka får se våren

Gjennom doble vinduer, høyt hevet

Over lyset og eventyret i skogen

Som stadig kryper nærmere oss.

Vi tar imot lyset med åpne armer, og vokser

Inn i gullringen som barn i flokken

Av millioner kronblad, tilpasset vår tid

Med grønne stilker, og festninger av hus,

Så ikke tornadoen skal ødelegge

Mens vi plukker frukt, og bær til grøten.

ORD

Ordbøkene forteller om hvert ord

Som en overfladisk vind

Forteller om Melkeveien som svever

Inn i vår stue med blanke ark,

Og vil at vi skal lese det usynlige,

Som et orakel fra Rom.

Jeg er bøyd over ordene, og får med meg bildet

Som krymper med tiden, som en sol

Uløselig knyttet til sin bane og språk,

Som vi drikker av hvert sekund

Så lenge hjertet slår, og vi kan se veien

Som bærer oss som stjerner.

12

BLÅ FJELL

Alle fjell er blå,

Og landskapet får et blått skjær

I lyset av en stjerne.

Og jeg skriver med blå skrift

På lofotveggen,

Og dypper penselen i nordlys, og drikker olje

Fra et naturreservat.

En blå fugl gir meg håpet jeg bærer

Til en åpen himmel, til et rent landskap

Med forglemmegei som lyser

Og reflekterer mitt hjerte.

Blå fjell er en dragning, en lengt i min sjel

Som stadig vokser og holder meg våken

For lyset i landskapet som gir liv

Til alt som lever, som en venn

Fra en annen planet.

GRUNN

I grunnen er berget, og hender som meisler og graver

Med krøkte rygger med tro om en bedre fremtid.

Her er grunnlaget for huset og åkeren, og alt

Som er blitt til under stjerner.

Det er grunnen som bærer alt, som holder søylen

Og samfunnet på plass, mens lyset i karusellen

Vekker kirkespiret til hellig kamp for sannheten

På alle språk over hele verden.

Grunnen er et fundament, en arv, en base for månelanding

Som blir til en kornåker, et hjerte for alle

Som vil ta imot ordet som drypper av melk og honning,

Til fjellet revner, og himmelen åpner porten

For englene og barnet.

Og snart kan vi se veien som et lys. Og vi kan vandre

Som en bølge mot de levendes land,

Der vi skal finne skatten, og få et rom i huset

Som er ferdig for alle.

13 

GJENSYN

Ord skiller seg ut

Som ansikter i mengden.

Men uten språk

Er vi fortapt, alene.

Vår stemme blir hørt

Av andre i koret

Som myldrer i gater og torg.

Vi kjenner hverandre

Fra scenen.

Ordene gir oss et navn,

Så vi kommer nær

Vår egen kledning,

Som er for tiden her.

Vi skiller oss ut som fjell

I det store landskapet,

Og lyser så lenge det er dag

Med øyner og sjel.

FERDIG

Blir vi ikke ferdig med krigen,

Kan vi ikke komme noen vei i livet.

Vår egen kjerre er tung som bly,

Og ingen kan løfte den.

Vi må bli ferdig med sorgen,

Og vi må tilgi de andre for alt.

Det er vår lodd å gi brød til verden

Med et villig hjerte.

Vi må bli ferdig med skyttergravene,

Og reise en statue for frihet

Ved alle grenser, i alle land.

Vi må kjempe for sannheten og lyset,

Som skal lede oss frem.

14

SOMMER

Overgrodde stier

På vestlandet.

En sommer med mye regn.

Solen kommer iblant

Med sitt hode,

Og legger seg i landskapet.

Solen stiger og synker

Som havet,

Og ser til oss som elskede barn.

SKYER

Iblant slipper solen til

I rommet med de store vinduer.

Jeg er alene i labyrinten,

Og kommer inn døren

Akkurat når solen reiser.

Skyene drar teppet på scenen,

Og alt blir mørkt

Før siste akt.

Jeg holder noen i hånden, og sier navnet,

Mens solen kommer

For å gi menneskene en ny vår.

Skyene holder regnet tilbake,

Og spør ikke etter sultne barn i Afrika.

Skyene vandrer viljeløst

Som en ulv over store vidder.

Jeg synker i stjerner, og drømmer

Om palmer, og korn

Til en hel verden.

Jeg drømmer om en ny tid.

  

15 

KLÆR

Klærne til den barmhjertige samaritan

Gir meg styrke.

Jeg kan bevege meg fritt i fjellet

Der villdyrene har sine huler,

For jeg er tildekket av kraft fra det høye.

Jeg har en åndelig rustning.

Jeg er som en klippe mot regn og kulde,

Og kjenner meg opphøyet.

Klærne taler for seg.

Får jeg bare en flik av Herrens kappe,

Vil jeg kunne gå på vannet,

Og ingen sykdommer vil ramme meg mer.

Jeg har hørt stemmen som roper i ørkenen,

Og lever i det bildet.

Jeg vil leve i grønne enger til evig tid,

For jeg er omsluttet av kjærlighet.

BARNLØS

Jeg vandrer barnløs,

Og ser spor etter vinternatten.

Jeg er forkledd med en fremmed kappe

Og skal over grensemuren.

Jeg hører ingen latter, bare piping av fugl

Som sukker og ber.

Sorgens beger er over oss,

Og vi jamrer og stønner som havet.

Jorden har mange graver,

Og oldinger kryper etter levende vann.

Ungdommen kjenner ingen grenser

Og bukker under, mens regnet siler ned.

Jeg vandrer med en overlesset bør i landskapet.

Jeg tynges, og kan ikke gå oppreist. Jeg er

Som en overlesset vegg med bilder,

Og kysser barnet som ble borte.

De svakeste kan ingen se.

Perlemorskyer driver oss til taushet.

16

VITNER

Er skogens trær mine tause vitner?

Er himmelens øyner

Mitt lys på veien?

Vitner i fjell og vidder

Åpner min dør mot det uendelige rom.

Jeg ser engler.

Ingen grenser er for høye, ingen mur er for tykk

For ordene som stråler fra Guds himmel.

Og i dette landskapet er jeg og du.

STILLE

Tiden ruller inn teppet,

Og husene står i mørket

Med kalde vegger.

Ingen spor etter folk og dyr.

Stille lengter vi et solglimt

Før solen kommer

Med lauvblad og liv.

Stille setter vi oss på en grein

Og venter til vinden tar oss

Som en fugl i stormen.

Vi hvisker i trærne, og venter

På tidens fylde,

Som sprenger alle grenser

Og gir av sin overflod.

Stille kommer natten med stjerner

Som ser oss som barn

Under vekslende skyer.

Vi er åpne hender på vandring,

Et kongelig nettverk,

Som kronblad og lyng.

Vi er ansikter under en stor måne,

Og lengter etter stillhet

I vårt hjerte, og i det jordiske hus.

17

VÅR

Med vårblomst i håret

Går jentene

Langs den smale stien til vannet.

Med vår i hjertet

Danser guttene i vei,

Sum fugleunger på leting etter korn.

Våren frigjør oss

Som lyskledde lauvblad,

Som flagrende, hviskende trær.

Våren setter sitt preg på oss

Gjennom alle tider,

Og åpner øyeblikkets port.

Vår tidlige ungdom får et vakkert skjær

Som beruser oss

Som tusen ord med honning.

Og i dette forgjengelige landskapet

Går vi varsomt og lytter

Til edel musikk

Fra himmelens vårblomster.

TENK

Tenk på naturen som et speil.

Med stormkast kommer det imot oss

Og vekker oss til et møte.

Det flyktige menneskelivet våkner

Og ser naturen opphøyet i skyer

Som griper om seg

Med regn til en umettelig jord.

Tenk på de store utbruddene, vulkanene

Og det evige perspektiv

Som fører oss til en indre livserfaring.

Vi er omsluttet av mesteren.

Dirigenten står ved podiet og tar oss med

Til speilets mystiske irrganger

I jordens indre.

Tenk på et ord, et navn som gyller livet

Til en ny forvandling.

Det er håpet som aldri dør.

18

BILDER

Bildene klager ikke, sover ikke,

Legger seg ikke til hvile.

Som en duftende rose er bildene i mitt hus,

Som skatter fra soloppgang til soloppgang.

Og svalene kommer igjen.

Svalene forteller, og vinker som et barn

Med roser på kinn.

Bildene er våre nære venner

Med privilegier fra vegg til vegg.

Og speilet tar alt i beste mening.

Bildene hører til ved klaveret, og synger i alle rom,

Til gjøken kommer igjen

Og det er tid for å bade i sjøen.

Det er lenge siden sist, for vinteren var lang,

Og notene vanskelige som troll

Under svarte skyer.

NATTEGAL

Bruden kommer med sin hånd,

Og hanen galer.

Og rådyret danser forbi

Med gulbrune øyner.

Og bak alt er en engel

Og en søvnløs mor.

Nå er hun sammen med oss

Og synger for himmelen,

Som er en hage med blomster.

Og hun synger for sin elskede

Som kommer snart.

Og engelen synger i søvnløse netter

Om barnet som ble født

Bak en lukket dør.

Men, bruden er alltid min venn,

Og vokser i mine drømmer

Til et stort tre som fyller hele jorden

Med frukt og honning.

Og jeg drikker hennes melk

Som et barn på flukt fra tornekronen.

19

PÅ TUR

Stillheten i baksete varierer

Som gravsteiner

Og nye ideer til lune gjemmesteder

Med underskrift og variasjon.

Stillheten tråkler og syr en ny kjole

Til bryllupet, som er uendelig

Under stjerner og måne.

Solen flyr i armene på en tur til Georgia,

Og jeg blir betatt av henne

Bak solbriller, med ord som lyser.

Stillheten gjør jeg til et måltid.

Og tankene flyr, og spinner tråd til en stor vev

Med plass for to.

DRØM

Jeg drømmer om et ukjent land, et landskap som lyser

Veien til gullporten.

Jeg drømmer om en edel due

Som seiler inn fra havet, inn fra vest,

Med et annet språk, og med sangen

Som bobler i trekronene

Og lyser på nattehimmelen.

Jeg drømmer om et ord som løfter

Og bærer oss over alle fjell,

Til eventyret på andre siden,

Der epletrærne vokser fritt, og jorden er ren

Som i Paradis.

Jeg drømmer om et rom med myke madrasser

Som favner oss som barn

Fra den tunge reisen i ørkenlandet.

Jeg drømmer om en blå morgen

Med kjole og hvitt,

Og en strøken hånd fra det høyeste

Som tar imot meg når jeg kommer.

Jeg drømmer om en engel

Som lyser hele livet,

Over alle grenser.

20

TILBAKE

Bildene kommer tilbake.

Bildene kommer hjem.

Jeg gir deg en rose, og hvisker:
Dette er en gave til deg!

Fra jorden skyter nye knopper.

Vi ser tegn i måne og sol.

Vi skjelver, og kryper sammen

Som barn på en fattig jord.

Men, reis deg, er ordet fra Herren.

Stå opp, og se hvem du er.

Fra skapelsen ble du diet

Til høvding i kongens hær.

Til fremtiden går din lengsel.

Ditt bilde er sannhet og liv.

Se, bildet forandrer verden.

Snart er vi i Paradis.

KORN

De fattige har smuler

Fra de rikes bord.

Og ungdommen danser og ler.

Det evige såkorn gir krefter

Av levende ord.

Og seeren bøyer sitt hode

Og ber

Om en mektig ånd.

Lyset troner i åker og eng

Og skaper kronblad med prakt.

Kornet gir oss det daglige brød

Og smak av kjærlighet.