BILDENE TALER av Sigve Lauvaas * Side 2-4 (Bok 4-2012)

Kjellfrid Herredsvela-Ill.1

Side 2

BILDENE

Vi har ikke før våknet

Så er bildene på plass.

Vi tenker og drømmer i bilder,

Og ordene fremstiller stadig nye bilder

Til albumet er overlesset

Og vi kan sette oss i gyngestolen

Og hvile ut.

Gjennom luften strømmer bilder

Som lys og vann.

Og selv er vi et bilde

I forandringens tegn.

Vi er et bilde på veien fra A til Å,

Til isen er smeltet

Og vi kan gå i land.

MENNESKENE

Menneskene liker å vokse,

Og noen blir høyere, tykkere,

Eller mer omfangsrike.

Og vi legger under oss jorden,

Og byene vokser.

Snart er vi høyere enn stjernene

Og kan se alt.

Vi bor i glasshus og tar helg

Før tiden.

Og kjøkkenet er blitt pizzabar.

Menneskene har sin bolig på kanten av stupet,

Og vi vet det ikke.

Vi stikker våre søyler mot skyene

Og glemmer tyngdekraften.

Vi flyr mot horisonten.

Vi er brobyggere som ser fremover

Til alle folkeslag kan samarbeide.

Og språket er felles.

Og vi kjenner skogen og fjellet

Som levende oaser.

Side 3 

STRØM

Strømlinjeformet legger vi oss

I kvelden for å sile,

Og våkner fjernstyrt av barnekko.

Vi har begått en reise i tid

Og lander med første fly fra månen

Og griper talerøret.

Forbi strømmer de andre langsomt

Som piloter med styring

Og seil til en hemmelig base.

Jeg navigerer og holder i spaken

Til strømmen er på topp

Og alle får full uttelling.

Strømlinjeformet sirkus på jord

Med alle detaljer, og finner

Som brøyter vei i havet til fred.

OVERGANG

Alt er en overgang.

Bruer kan være massive som fjell,

Og skaper kommunikasjon.

Små bruer mellom mennesker er åndelige,

Som ord og sakrament, eller veier

Med fri ferdsel.

Alle overganger gir trygghet

Og holder oss sammen som et konglomerat

Av ulike deler i landskapet.

Her er lyset en kilde til studier,

Og mørket gjemmer den tapte verden

Som fremkommer i syn og drømmer.

Overgangen fra øy til øy, fra menneske til menneske,

Gjør oss til skrift og bilder på veien

Til en ny virkelighet med skinneganger

Og luftbobler i atmosfæren.

Side 4 

POESI

Poesien har nerver.

Har du en bunt av stål,

Eller fikenroser?

Poesien beveger oss,

Og får oss til å tro på et under

Mellom himmel og jord.

Vi tenker i bilder.

Er vi fremmede, kommer poesien

Som et input mellom oss,

Med følelser i ord.

Poesien kranser oss med ånd.

Og vi tar imot vinden som blåser

Til vinden legger seg.

Det er tid for enkle kart

Tilbake til slottet,

Der miraklet er våre strenge liv.

GI MEG NOE

Gi meg en blomst, en gitar.

Gi meg litt av månen, en smule brød.

La meg se fasaden til huset ditt.

Gi meg øyeblikket i en sum.

Jeg er ingen lilje, ingen myk plen.

Jeg driver rundt sjøen om sommeren

Med en avslappet mine.

Jeg ser etter noen å holde rundt.

Gi meg en båt, en åndelig gnist, et fyrtårn

Jeg kan strekke meg mot.

Gi meg mirakler på mirakler, og et navn,

Så jeg har noen å gå til.

Jeg vil vende tilbake til ordene som synger

Og ånder som syriner og nellik.

Jeg vil åpne veien til en hemmelig visdom

Med et språk som lyser i bilder.